24. juli 2020 — Turist i egen by: Roseslottet ved Frognerseteren i Oslo

24. juli 2020 tok vi T-banen fra Ullevål stadion T-banestasjon ned til Majorstua og deretter opp til Frognerseteren T-banestasjon for å se utstillingen «Roseslottet 2020». Selv hadde jeg av ukjent grunn ikke hørt om utstillingen før tirsdagen før, men de jeg snakkte med skrøt av den. Så da var det bare å ta en tur for å se selv...

Vebjørn Sand har brukt ca. tre år på serien om andre verdenskrig i Norge. Utstillingen «Roseslottet 2020» har 152 malerier og 117 av dem er malerier som tar for seg forskjellige scener fra krigen i Norge . 35 av dem er portretter av tidsvitner til serien «Historiens ansikter».

På hjemmesiden roseslottet.no kan en lese at «I år er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Roseslottet 2020 er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft. Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg. Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen: krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord. Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres.» Les mer om visjonen på Roseslottets hjemmeside.

MYE FLOTT KUNST — MEN HVA ER SAMMENHENGEN?
I utstillingen på Roseslottet er det veldig mange fint utførte portrettmalerier av utvalgte tidsvitner og situasjoner fra 2. verdenskrig. Flere av de store maleriene er malt med en teknikk som minner om Edvard Munchs stil. Men jeg greier ikke å se eller fatte sammenhengen mellom de fem gullforgylte orientalsklignende metallinstallasjonene som raver høyt over området som Roseslottet utgjør med norsk eller europeisk krigshistorie og virkelighet. Greier heller ikke å forstå sammenhengen med at maskoten av kirkeuglen fra Athen, «Lille Kjell» har noe med 2. verdenskrig å gjøre. Men den er vel mest for at barna og skoleelevene skal ha noe, de også.

På Roseslottets hjemmeside står det at «I antikken var kirkeuglen, Athene noctua, et symbol på visdom og evnen til å se i mørket.» Hva kunstnerne bak utstillingen vil opplyse oss om ved bruk av denne maskoten, er meg dessverre helt uforståelig. Ellers har jeg i ettertid lest meg opp på noen av tidsbildenes historier og det er sterke saker! Men ut fra portrettmaleriene av disse tidsvitnene, greier i alle fall ikke ikke gripe historiene bak.

Føler vel egentlig ikke at jeg lærte noe nytt om krigen, nazismen eller hva som var det imperialistiske og det egentlige grunnlaget for krigen. At krig er ille, det vet vi alle. Men for å forhindre nye kriger, er ikke dette nok. Man må forstå hvorfor og hvilke politiske, ideologiske og økonomiske drivkrefter det er som gjør krig til et «fornuftig og nødvendig» valg — ikke strø for mye om seg med flotte, pompøse ord «om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.»

Synes ellers at mange av de store maleriene var for dårlig montert i skøytene og stod alt for tett inntil hverandre og lagde kunstige skygger. Hvordan utstillingen tåler vind og vær gjenstår også å se. Men uansett hva jeg mener om dette, så er utstillingen verdt å besøke og jeg tror nok utstillingen vil bli en turistattraksjon som vil trekke tusenvis av turister opp til Frognerseteren den nærmeste tiden. I disse koronatider er dét nok bedre det enn å oppholde seg på travle gater og overfylte restauranter i Oslo sentrum.

BEDRE UTBYTTE AV UTSTILLINGEN
Men for å få bedre utbytte av utstillingen, burde en nok lese tekstene til maleriene mye mer nøye enn hva jeg tok meg tid til. Prosjektet har kosta omtrent 50 millioner kroner. Hva med å lage en digital presentasjon av alle tidsvitnene og en egen presentasjon av de enkelte maleriene og installasjonene! For noen hundre tusen koner skulle det være mulig det. Et slikt prosjekt ville jo også gjort utstillingen «Roseslottet 2020» til et varig prosjekt! Og historien bak, den må vi ikke glemme!

I første omgang får jeg vel nøye meg med å ta en ny kveldstur — og da kan det også bli mulighet for å ta en del kveldsbilder mens det er flott lys over hele utstillingen og området. Uansett: Vel verdt penga, dette!

(Ellers burde nok noen av bildene vært litt skarpere, men da måtte jeg brukt mye bedre tid på selve fotograferingen — og helst et annet kamera. En profesjonell fotograf ville kanskje brukt en hel dag på disse bildene, jeg brukte omtrent en halv time på hele runden.)