Den flotte blomstringa jeg så foran de røde husene, var dessverre så godt som avblomstra, men fortsatt var det ganske så fint i dette hjørnet av gravlunden. Har nå i ettertid funnet ut at de røde bygningene tilhører Geitmyra gård og brukes nå som matkultursenter for barn. Jeg har aldri før vært i den vestlige delen av Nordre gravlund før, men nå har jeg også det.

ELLERS:
«Nordre gravlund er en gravlund i Oslo, mellom Ullevål universitetssykehus og Sagene. Området, som er på 160 dekar, avgrenses i grove trekk av Thulstrups gate, Jutulveien, Uelands gate, Kierschows gate og en gangsti fra sykehusområdet til krysset Kirkeveien / Geitmyrsveien. Gravlunden har adresse Kierschows gate 10. Diagonalt gjennom gravlunden går Tåsenveien.»

«Gravlunden ble opprettet i 1884, etter at kommunen samme år hadde kjøpt løkkeeiendommen Geitmyra gård.. Deler av det opprinnelige arealet er seinere avgitt dels til sykehuset, dels til Geitmyra skolehager og dels til gategrunn. Men gravlunden er også utvida flere ganger.» Se mer på Wikipedia.

Like ved Nordre gravlund kapell står det et minnesmerke over 23 medlemmer av sentralkomiteen i Norges Kommunistiske Parti, som ble drept under andre verdenskrig. Minnesmerket er utført av billedhoggeren Odd Hilt.

Like bak NKP-minnesmerket står det et stort familiegravsted for familien Gustav Martinsen med familie. Martinsen eide i sin tid Bjølsen Valsemølle. Om han kun hadde «rent mel i posen», vet ikke jeg. Men i alle fall penger nok til å få satt opp stort og et heller unorsk familiegravsted med en trist eller sørgende kvinne på toppen, ja det hadde han. Skulpturen er laget av Gustav Lærum.

En veldig fin og avstressende tur i et flott vårvær i en særs vakker gravlund i Oslo!

Tirsdag 30. april var jeg en tur på Kirurgisk avdeling på Lovisenberg sykehus for undersøkelse av skulderen min som ikke gror. Legen mente at jeg ikke (i alle fall foreløpig) trengte å operere inn ny skulderprotese. Så da var det bare å springe ut i vårlufta for å ta bilder!

På Oslo kommunes hjemmeside om Nordre gravlund i Oslo kan vi lese at «På Nordre gravlund står krigsminnesmerket for kommunistpartiet NKP, utført av Odd Hilt, avduket i 1984. I tillegg finnes det flere krigsgraver her. I 2005 ble det satt opp stativ med steinplater som viser navnet på diakonisser som er gravlagt så tidlig at gravene er blitt slettet.» Vi har også et minnesmerke for den radikale dikteren Rudolf Nilsen like ved kapellet i gravlunden. Kjenner selv også noen som ligger gravlagt her, men har aldri vært her før uten å vært i begravelse.

Vi satt der e kvellstønn og nippa
te livets det søte vann,
og ælva hu hvilte i stivna fred -
og ikke en purk i land.

Vi var vel en sju åtte flasker
og jeg og'n Willem Tell
og Keisern og Dokka med snabern
og visst etpar kvinnfolk tel!

Og festen var stilig og verdig, -
te Keisern blei søkka full
og reiste seg op for å tale
og prata en skuledonk tull.

Han sto der med flaska for kjeften
og skålte - men plusselig lå'n
i ælva med full spid for jupet -
vi så bare hæla på'n!

Og kvinnfolka bar seg og bælja
om hjælp som en frelsesarme,
og Dokka sang sjælveste Glora,
men ikke en purk å se.

Men nok a det. Keisern ble bærja
a noen som kom forbi.
Døm halte'n i land med ei hake
og sleit, så du slette ti!

For når du kan trenge te polti
er terrenget støtt blåst reint,
men ellers så lyser det messing
i gatene tilig og seint!

Og uti lå Keisern og gulpa
av dødens den bitre dram,
som langtifra dobbeltrensa
var temmelig sur og stram.

Døm rista'n og gnei'n og donka'n
på brøste og magan, gett,
så andre som sto der og så på
blei aldeles utkjørt og svett!

Og endelig fikk døm da liv i'n.
Han vågna og kikka omkring
så rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå huser'n vel ingenting.

Men så fikk jeg se'n inn i synet --
du snakker om "navnløs kval",
da'n stønna me aua på stælker:
Du redda vel flaska, Kal ?

Rudolf Nilsen