| Med disse fotomontasjene ved
minnesmerket for komponisten Rikard Nordraak, mannen bak melodien
til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker», og noen blomsterbilder
fra Bogstadveien og Sørkedalsveien på Majorstua i Oslo
— samt disse alvorsordene, vil jeg ønske alle en riktig
fin og minnerik 17. mai!
Vi er heldige vi som kan feire
nasjonaldagen i et fredelig, fritt og demokratisk land! I dag går
tankene til Ukraina og til Vestbredden og Gaza og det palestinske
folket og til alle folk og land som er i krig og lider under okkupasjon,
terror, undertrykking og ufrihet!
Jeg er veldig stolt av at jeg
bor i et land der det er lov å være uenig og at vi lever
i et relativt egali-tært og demokratisk samfunn der folk og
partier respekterer valg og ikke snakker om juks og bedrag og truer
med omvalg eller borgerkriglignende tilstander når de går
på et valgnederlag. Stolt av at vi kan tro på hva vi
vil og elske den man vil og ytre seg uten å være redd
for å bli fengslet! Og veldig stolt av at nasjonaldagen feires
med barnetog og hornmusikk, barneleker og med pølser, is
og brus — og noe godt i glasset for oss voksne!
Og jeg er særdeles stolt
av at vi bor i et land der det ikke er militærparader i gatene,
krigsfly i lufta og statsledere med steinansikter som viser dødelig
forakt for liv og viser ingen forståelse for historie, natur,
mangfold og miljø!
Hipp, hipp, hipp, hurra!
I dag, 17. mai 2025 er det også
verdt å minnes at det er akkurat 85 år siden Nordahl
Grieg leste sitt dikt «17. mai 1940» — ofte kalt
«I dag står flaggstangen naken» på NRK radio
fra Tromsø, som var den eneste frie radiostasjonen i Norge.
Det vekket store nasjonalpatriotiske følelser og dette er
kanskje det mest kjente diktet fra 2. verdenskrig.
17. mai 1940
— «I dag står flaggstangen naken»
I dag står flaggstangen
naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.
Det fødtes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!
Verre en brennende byer er den
krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og
sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt
eget med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne
oss.
Nå slåss vi for
rett til å puste. Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.
Gratulerer med 17. mai!
|
.jpg)
